Det har den skotske forfatteren Daniel Kalder uttalt, og til dels er jeg enig med han. For selv om jeg ikke har vært inne i en pyramide har jeg et godt indre bilde av hvordan det ser ut inne i en, og om jeg skulle ønske å dra dit selv forventer jeg å slippe inn- til tross for at denne hellige bygningen ikke skulle huse de levende, og ihvertfall ikke skuelystne turister. Mitt arbeid handler om masseturisme og utilgjenelighet. Jeg har sett på kikking, om trangen til å eie en bit av en attraksjon og hvordan vi ser på kulturer som ikke er vår egen. Jeg ønsker å undersøke hva som skjer med oss idet vi får tildelt identiteten som turist.
I en politisk verden der flere land stenger grensene sine og innvandringskritiske stemmer er på fremmarsj, reiser vi likevel mer enn noen gang. Gjør reising oss mer tolerante?
